Postmodernismen har hatt en betydelig innvirkning på dekonstruksjonen av tradisjonelle kunstneriske former og teknikker, spesielt innen kunstteori og postmoderne kunst. Den utfordrer konvensjonene for tradisjonell kunst, omdefinerer grensene for kunstnerisk uttrykk, og gir en plattform for utforskning av nye perspektiver og ideer.
Postmodernismen, som bevegelse, stiller spørsmål ved de etablerte normene og verdiene knyttet til tradisjonelle kunstformer. Den demonterer den hierarkiske strukturen til kunstnerisk representasjon, og visker dermed ut grensene mellom høy og lav kunst, forstyrrer det tradisjonelle skillet mellom original og kopi, og utfordrer kunstnerens og betrakterens autoritet. Denne dekonstruksjonen av tradisjonelle kunstneriske former og teknikker er medvirkende til utviklingen av postmoderne kunst og har utløst et skifte i måten kunst oppfattes, skapes og oppleves på.
Et av nøkkelaspektene ved postmodernisme i kunst er dens vektlegging av intertekstualitet, pastisj og bricolage. Intertekstualitet refererer til sammenkoblingen av ulike kulturelle og kunstneriske referanser innenfor et enkelt kunstverk, og bryter derved ned kunstverkets autonomi og fremmer et dialogisk forhold til publikum. Pastiche involverer imitasjon og rekombinasjon av ulike kunstneriske stiler og motiver, noe som resulterer i en sammensmelting av ulike påvirkninger og referanser. Bricolage på sin side vektlegger bruken av funne gjenstander og materialer i kunsten, og skaper en collageaktig komposisjon som utfordrer grensene for tradisjonelle kunstformer.
Videre utfordrer postmodernismen forestillingen om den enestående, autentiske kunstneriske stemmen ved å omfavne pluralitet, hybriditet og mangfold. Denne tilnærmingen oppmuntrer kunstnere til å eksperimentere med ulike medier, teknologier og tverrfaglig praksis, og dermed viske ut skillet mellom ulike kunstformer og utvide mulighetene for kunstnerisk uttrykk. Postmodernismen kritiserer også forestillingen om en autoritativ kunstteori, og tar til orde for et mangfold av perspektiver og tolkninger som gjenspeiler de ulike kulturelle, sosiale og politiske kontekstene der kunst produseres og konsumeres.
I sin kjerne dekonstruerer postmodernisme i kunst de tradisjonelle forestillingene om kunstnerisk verdi, originalitet og forfatterskap, og åpner nye veier for kunstnerisk innovasjon og eksperimentering. Den utfordrer de etablerte grensene for kunstneriske former og teknikker, og fremmer et klima av kreativitet, mangfold og inkludering i kunstverdenen. Ved å demontere tradisjonelle hierarkier og omfavne kompleksiteten i samtidskulturen, fortsetter postmodernismen å spille en sentral rolle i å forme utviklingen av kunstteori og selve postmoderne kunst.